Diplomati i virtuelle nasjoner

Hackernettverket Anonymous har den siste uken utført denial of service angrep mot nettsidene til CIA, FBI og det amerikanste Justisdepartementet. Angrepene skal være gjengjeldelse for at de amerikanske myndighetene fikk stengt fildelingsnettverket Megaupload.

Dette er bare ett av mange "krigshandlinger" mellom en nasjons myndigheter og en interessegruppe som primært eksisterer og har interesser på nettet.

Amerikanske myndigheter representerer en suveren stat. USA har et territorielt område hvor de utøver myndighet med voldsmonopol i form av politi og nasjonalgarden, og kommunikasjonsoperasjoner som også blant annet er kjent som propaganda. Dette utøves med grunnlag i et lovverk som er fattet av mer eller mindre demokratisk valgte politikere på vegne av statens innbyggere.

Når USAs interesser kommer i konflikt med andre suverene staters interesser, kommer prosedyrer til anvendelse om hvilke virkemidler USA kan bruke for å hevde og få gjennomslag for sine interesser, og hvordan de kan eskalere fra fredelige, til agressive, til voldelige virkemiddler.

Fredelige virkemiddler kan være kommunikasjon og dialog, informasjon og forhandlinger, fremmet via for eksempel media eller diplomatiet. Dette er virkemiddler som gir rom for å påvirke, men også å ta inn over seg den andres behov og ønsker, og å tilpasse seg dette. Det kalles toveis symmetrisk kommunikasjon i følge James E. Grunig. I spillteorien regner man med at to rasjonelle aktører vil handle slik at de oppnår det beste resultat for seg selv, og det oppnår de ved å ta hensyn til hverandre slik at det beste resultat er det som tilsammen er best for begge.

Agressive virkemiddler kan også begynne med informasjon, og det kan være forhandlinger med steile posisjoner og ingen ønske om å gi etter. Det kan også innebære fordreielse av informasjon, forfalskning av informasjon eller å skjule eller stjele informasjon, trussler om konsekvenser og trussler om vold. Det siste ligger i grenselandet til voldelige virkemiddler ettersom det dreier seg om krenkelser. Her har diplomatiet en rolle i den nedre og mildere delen av denne verktøykassen, mens byråer, agenter og cyberagenter i justis og militære organisasjoner utøver de krenkende handlingene. Når informasjonen går kun én vei og fra en sterkere og mer organisert part, kalles dette enveis asymmetrisk kommunikasjon. Utøverne av dette har ingen ønske om å gi etter, men snarere med alle middler å påtvinge den andre part sine egne meninger og virkeligehetsoppfatning.

Voldelige virkemiddler omfatter ransakninger og rassia, pågripelser og avhør, frihetsberøvelse, tortur, ødeleggelser, drap og krigshandlinger. I dette ligger det ingen kommunikasjon. Her har diplomatiet tapt og en forventer ikke at den annen part etterkommer ens forlangende, en tar det en vil ha og knuser det som måtte stå i veien.

Nettbrukere og fildelere utgjør en gruppe uten et territorielt område. Deres domene er et virtuelt og anarkistisk samfunn. De handlingene som utføres ved hjelp av internett er regulert av nasjonale lover, men brukerne kommer fra hele verden og det som er lov i ett land, kan være en forbrytelse i et annet. Det kan være vanskelig å vite i hvilket land en handling er begått avhengig av hvor serveren står, hvor mange som har deltatt i den og hvor fragmentert informasjonsflyten har vært. Har det i det hele tatt vært en intensjonell handling og har noen vært ansvarlig for den, eller er handlingen et resultat av selvorganisering, gruppetenkning og kollektiv intelligens?

Borgerne av internett er et samfunn med undergrupper, "stater" med ledere, voktere og håndhevere av lov og rett, etikk og moral, frivillige og næringsdrivende, skurker og helter. Det er vanskelig å si hvem som er hva, i forhold til at det er vanskelig å si hva som er rett og galt på internett; det er avhengig av øyet som ser og den enkeltes ståsted og interesser.

Min oppfatning av krigen mellom amerikanske myndigheter og gruppen Anonymous er at den står som en krig mellom to stater, hvor det som er loven i den ene territorielle staten, strider mot loven i den andre, virtuelle staten. På grunn av at den ene staten ikke anerkjenner den andres krav, tar de seg til rette og går til krig uten ønske om å forstå den andre parten, og uten ønske om dialog. Den territorielle part må likevel forholde seg til andre territorielle stater, og de har sterke begrensninger i hva de kan gjøre, hvem de kan gjøre det mot og hvor de kan gjøre det. Den virtuelle part er fragmentert og eksisterer over hele verden, og kan således ikke slås ut. De har ikke noe svakt punkt ettersom de er selvorganiserende, og personer i nettverket som blir arrestert vil straks erstattes av nye personer i andre land. Stengte servere er allerede speilet og de vil straks erstattes av nye servere i andre land, eller det virtuelle private nettverket vil endre struktur og organisering for å tilpasse seg trusselen.

Med erfaringene fra krigføringen i blant annet Vietnam, Korea, Irak og Afghanistan, skulle en nå tro at amerikanske myndigheter hadde lært hvordan de kjemper mot en asymmetrisk og fragmentert fiende; det eneste våpen som kan bite på er diplomati og toveis symmetrisk kommunikasjon. Da kreves det at motpartens behov og krav tas til etteretning og at en er villig til å forsake noe, for å vinne gjennom på noe annet.