Sitter her kl. 2200 på Aruba i 28 varmegrader med et glass Muton Cadet rosé og får et innfall som er skjeldent for meg. Må være fordi jeg er midt i studiet PR-ledelse og strategisk kommunikasjon ved BI, at jeg tenker VM på ski i Holmenkollen. Dette er jo et arrangement som er for en håndfull deltakere som i motsetning til meg ikke er fornøyd med å gå en kveldstur på amatørski i lysløypen på Skullerud for å få litt trening og samtidig kanskje få øye på et ekorn eller en rev som bruker løypene til å komme litt raskere fram i skogen enn hva løssnø kan fasilitere. Disse deltakerne er ikke i Oslo for å få litt mosjon og noen gode naturopplevelser, de er mest opptatt av å vinne sosial status og kanskje noen sponsorkroner. Av en eller annen grunn møter tusenvis av mennesker opp for å bivåne utøvernes prestasjoner, og mange fler overværer det hele via televisjon.
Nå skal jeg ikke gripe fatt i temaet økonomi. Jeg vil gjerne heller se på fenomenet sosial status, som i tillegg til utøvernes hådfaste, forgyllede eller andre metallegeringers bevis, nok kan berøre også de mange som er så superinteressert i VM på ski at alt annet på vike; jobb, familie og andre interesser. Det er kanskje viktig å ha vært der og viktig å kjenne resultatene, slik at en med en viss autoritet kan diskutere disse tingene med sine venner og bekjente, derigjennom å vinne sosial status. Dette er mine funderinger og bakteppe for følgende undring;
Hvorfor har ikke Oslo Ski-VM 2011 satset på markedsføring og informasjon gjennom sosiale medier?
Jeg regner med at svaret på dette er at ledelsen enten har vurdert at det ikke er noen gevinst, etterspørsel eller annen hensikt i å markedsføre eller informere gjennom de sosiale mediene, eller at de ikke har kompetanse på området. For egen del har jeg en lang liste med argumenter for å bruke Gowalla og Facebook, hvor de virker totalt fraværende. Begge disse kanalene har jeg den siste måneden brukt ivrig for å oppdage de stedene jeg har reist til, i området Florida og Karibien. Her har jeg funnet reisetips, informasjon, hemmeligheter og nødvendigheter som har spart meg for tid, penger, ubehageligheter og uhell, samtidig som at mundighetene og de kommersielle kreftene har hatt sin mulighet til å påvirke mine valg. Jeg vil tro at Oslo Ski-VM 2011 ville hatt nytte av de samme mulighetene, men det er kanskje slik at det er jeg som tar feil og at det er idretten og utøverne som er det viktigste med dette arrangementet. Forresten, overskriften er kun for å provosere eventuelle lesere til å interessere seg for artikkelen.
