Igjen, nok en gang; Jeg tar drosje, eller taxi, hjem fra et sosialt arrangement som varer ut over normale åpnngstider for næringslivet.
Starttaksten på takstameteret er 100,- kroner. Jeg setter meg inn og later som jeg ikke er mektig provosert over at vedkomne skal ha halvparten av turens verdi bare for å møte opp. Umiddelbart tenker jeg, som utallige ganger før; at det koster jo å ha en taxibil med innkjøp, servicer, bensin, lønn, forsikring osv...
Jeg setter meg inn og turen starter. Som vanlig må jeg ikke bare fortelle hvor jeg skal, men også hvordan en kommer seg dit. Jeg velger alltid Oslo Taxi fordi de har de fineste bilene og de eneste sjåførene som forstår hva du sier. Jeg kommer meg hjem men tør liksom ikke å fortelle akkurat hvilket hus jeg bor i. Jeg er skeptisk til folk jeg ikke kjenner. Regningen kommer på 200,- kroner for 6 minutters biltur. Ganger jeg dette med 10 får jeg 2000,- pr. minutt. Om jeg hadde bare kunnet fakturere 2000,- pr. time! Da hadde jeg vel aldri tatt en mastergrad med studielån og jobbet bakenden av meg med papirflytting og ansvar for andre. Da hadde jeg vel heller kjørt taxi! For det er vel taxikjøring myndighetene vil at vi intellektuelle skal bedrive? De vil vel aldri at vi skal ta utdanning og risikere vår kapital for å kunne innovere og verdiskape slik at vi kan skatte flerfoldige ganger til staten? Da ville vi jo bli kapital og ikke arbeidere, og arbeiderpartiet ville blitt marginalisert. Best vi holder oss til det trygge og fortsetter å undertrykke intelligensen. Da slipper vi å skape flere tapere... -og flere vinnere...
